Jeg lever, pappa

I forgårs kjøpte jeg denne boken på en butikk i nærheten av her jeg er på ferie. Den er en dokumentarisk fortelling om Siri Marie Seim Sønstelies og hennes fars opplevelser på Utøya 22. juli i fjor. Altså hvordan hun løp for livet, og hvordan hun kommer seg gjennom det etterpå, og en fars bekymring for datteren som opplever et skytedrama.

Det som er så bra med boken, er at de gjenfortelle dramaet med en utrolig sterk innlevelse. Man får anledning til å sette seg inn i situasjonene og stemningene. Dessuten skriver de begge på en utrolig fengende måte, og det er en av de beste bøkene jeg har lest i nyeste tid. Jeg har vært helt oppslukt av den de siste dagene, og jeg kommer garantert til å lese den flere ganger!

A little me-time

Vet dere hvor viktig det er å ta vare på seg selv? Å ha litt såkalt "me-time"? De siste dagene har jeg hatt dette. Jeg har bare slappet av, kost meg med filmer og tv-serier på tv'en, litt kaffe i koppen, gått rundt i joggeklær, sminkeløs og uten å dusja på et par dager. Å ikke ha noen rundt seg noen dager, uten noen viktige gjøremål - har vært så deilig! Jeg har gjort MINIMALT, men for en gangs skyld med god samvittighet, for jeg har virkelig trengt det. Imorgen må jeg tilbake til virkeligheten, men med nytt pågangsmot til nye måneder.

Et år siden

Idag er det 1 år siden massakren på Utøya og regjeringskvartalet. 1 år med sorg og savn. Et vondt år. Mange sitter igjen med arr, både utvendig, og noen innvendig som aldri vil gro. Mange sitter igjen uten sine kjære. Og hele Norge sitter igjen med medfølelsen. Til tross for alt det vonde, har vi klart å skape et fellesskap. Et samhold mellom oss nordmenn. Vi er et lite land, men vi er sterke. Vi er sammen!

For et år siden trodde jeg ikke lenger at Norge var et trygt land. At en nordmann kunne drepe så mange mennesker, var for meg helt uforståelig. Og selv om jeg var så inderlig heldig som ikke mistet noen av mine nære på Utøya, har jeg lenge slitt med skrekken, og medfølelse for alle de som faktisk mistet sine. I en slik situasjon er ikke takknemlighet en god nok trøst. Men vi har kommet sterkere ut av det, til tross for at 77 liv var prisen vi måtte betale. Vi kan ikke spole tilbake tiden. Vi kan ikke viske ut datoen 22.juli 2011. Den vil alltid være der, og antakeligvis huskes bedre alle årets 365 dager. Den datoen vil alltid minne oss alle de vi mistet. Men vi må også minnes hva denne dagen gjorde med Norge. Den skapte et samhold som forhåpentligvis vil bevares gjennom generasjoner.

"Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen." 

Å hate noen du ikke kjenner

Jeg har alltid sagt at jeg ikke hater noen. Og det har jeg aldri hatt noen veldig god grunn til heller, inntil for et år siden. Noe jeg lenge hadde fryktet ble bekreftet og gjort til virkelighet. Og siden den gang har jeg hatet en person. En person jeg ikke aner hvem er. Det eneste jeg vet er kjønnet. Det er det eneste jeg vet om den personen, i tillegg til en ting til. Og denne bittelille detaljen av livet hans, gjør at jeg har et brennende hat ovenfor ham.

Hat er det verste du kan føle ovenfor en person, og uansett hvor mye jeg skulle ønske at jeg ikke hatet noen - gjør jeg det. Jeg ønsker at en person skal ha det vondt. At han skal ha et jævlig liv. Men tanken på at jeg ikke vet noe, sliter på meg. For alt jeg vet, så er han en kjendis med masse penger, fantastisk familie osv. Og for alt jeg vet, er han død. Og det er det som er det verste. Jeg unner han ikke noe, annet enn et jævlig liv. Tanken på at jeg aldri kan få si til denne personen hvor mye han har ødelagt mitt liv, og de rundt meg sitt liv, er uutholdelig. Tanken på hvor billig han slipper unna...

Å ha dårlig samvittighet hver dag på grunn av noe noen andre har gjort mot deg, føles ikke rettferdig. Det gjør at hatet blir enda sterkere. Hat er en følelse jeg ikke unner noen.

Bildet er funnet her. 

Life-inspiring quotes

Disse orda kan eg virkeleg anbefale alle og ta til seg. Inspirasjon. 

"Experience is one thing you can't get for nothing." Oscar Wilde.

"Writing a novel is like driving a car at night. You can see only as far as your headlights, but you can make the whole trip like that." E.L. Doctorow. 

"Life isn't about finding yourself. It's about creating yourself." George Bernard Shaw. 

"A journey of a thousand miles begins with a single step." Lao Tzu. 

"Pain is inevitable. Suffering is optional." Anony-mouse. 

Min engel

Hun ligger på en seng
I en kjole så blå
Som øynene en gang var
Før de ble grå

Hodet er tomt nå
Men en gang så fult
Av tanker om alt
Ja, til og med meg

Som en engel hun ligger
Med sitt lyse og myke hår
Nedover nakne skuldre
Og kjolekledt bryst

I mine tanker hun løper
Lett på tå, som veldig få
På en blomsterfylt eng
Mot frihet og glede

En engel hun nå er
Som våker over meg
Smiler sitt vakre smil
Og har det bra

Mens kisten senkes
Tårer jeg feller
En rose jeg kysser
Og legger på kisten

Et siste farvel
Med den jeg elsker
Men bare for nå
For vi sees snart igjen

Min engel.

Sommerflørten min

Han tar meg i hånden, og og fører meg ut på en blomstereng. Sommerfuglene svermer rundt, både i magen min og på utsiden. Han ser på meg med sine grønne, klare, snille og smilende øyne mens vi løper over engen. Lykkelige. Forelsket. Vi lever i nuet. Lever i en verden hvor sommeren aldri vil ta slutt. Uten å tenke på at sola snart vil gjemme seg bak mørke skyer. At sommerfuglene vil slutte å sverme. At blomstene snart vil drukne i regn, og dø av frost. Så lenge sola skinner vil kjærligheten blomstre. En kjærlighet som skinner i takt med sola. Men snart vil sommeren dra sin vei, og med seg på veien tar den også sommerflørten min. Sola i hjertet mitt vil dø, helt til han igjen står på døra mi. Neste sommer. Kanskje.